Slik velger du turstaver: riktig lengde, materiale og håndtak

Av Norrfjällen 8 min lesingOppdatert

Vandrer med to trekkingestaver med korkgripetakk på en steinete fjellsti blant høstfarget fjellbjørk

Still inn turstavene slik at albuen danner omtrent en rett vinkel når du står på flat mark med spissen i bakken, og gjør dem litt kortere i oppoverbakke og litt lengre i nedoverbakke. Velg materiale etter hvordan du går på tur: aluminium tåler mer, karbon veier mindre. Håndtak i kork tar opp svette og former seg etter hånden, skum er mykt og lett, og gummi er det enkleste alternativet. Teleskopstaver er sterkest og lettest å justere, mens sammenleggbare staver tar minst plass i sekken.

Hvorfor gå med turstaver?

Med to staver har du fire støttepunkter i stedet for to. Det merkes mest der stien er bratt, steinete eller våt, og når sekken er tung. Armene tar da en del av arbeidet som ellers havner på beina.

Mindre belastning på knærne i nedoverbakke

I en studie i Journal of Sports Sciences (1999) gikk åtte menn ned en bratt rampe med og uten staver. Med staver var kreftene i kneleddet 12–25 prosent lavere. Forskerne forklarte det med at en del av kraften gikk ned i stavene, og at overkroppen lente seg litt mer fremover. En forskningsoversikt i tidsskriftet Wilderness & Environmental Medicine (2020) konkluderte med at staver reduserer belastningen på beina, men at hjerte og lunger samtidig må jobbe litt mer. Staver er altså et hjelpemiddel, ikke en behandling. Har du vondt i knærne, er det helsevesenet som kan gi deg råd.

Bedre balanse med tung sekk og ved vading

Den samme oversikten fant at staver kan gi bedre balanse og stabilitet når du bærer tung sekk. På fjellet er vading det tydeligste eksempelet. Den Norske Turistforening (DNT) har fem regler for vading, og en av dem er å bruke staver eller en stokk for bedre balanse. På noen DNT-ruter ligger det ute vadestaver. DNTs fem regler:

  • Finn et sikkert vadested, og vad alltid på skrå oppover mot strømmen.
  • Ikke vad i dypere vann enn at det rekker deg til knærne.
  • Vad aldri barbeint. Bruk ullsokker, vadesko eller tursandaler, og vad i støvlene der bunnen er steinete og ujevn.
  • Bruk staver eller en stokk for økt balanse.
  • Ta på tørre sokker og sko etter vadet, og gå deg varm igjen.

Tidlig i sesongen er bruer og klopper ofte ikke lagt ut. Kryss ikke der brua pleier å ligge, for der er elva som regel dypest, skriver DNT. Er elva flomstor og du ikke finner et trygt vadested, er det bare én ting å gjøre: snu.

Hvor lange skal turstaver være?

Still deg på flat mark, sett spissen i bakken ved siden av foten og hold i håndtaket. Albuen skal da danne omtrent en rett vinkel, altså 90 grader. Det er den samme tommelfingerregelen som amerikanske Washington Trails Association, en ideell organisasjon for turgåere, bruker. Med justerbare staver finner du riktig lengde selv. Sjekk at lengdespennet passer høyden din, mange produsenter oppgir hvilke kroppshøyder stavene passer for.

Kortere oppover, lengre nedover

Ifølge Washington Trails Association kan du korte inn stavene 5–10 cm i lange oppoverbakker, så slipper skuldrene å løfte så høyt. I nedoverbakker gjør du dem lengre, slik at du kan gå med god holdning. Med hurtiglås tar det bare noen sekunder å endre lengden, og du trenger ikke verktøy.

Bruk håndleddsstroppen riktig

Stikk hånden nedenfra gjennom stroppen, og grip deretter om håndtaket. Da tar stroppen en del av trykket, og du trenger ikke klemme så hardt rundt håndtaket.

Karbon eller aluminium: hvilket materiale skal du velge?

De fleste turstaver er laget av aluminium eller karbonfiber. Forskjellen handler mest om vekt og om hvordan staven oppfører seg når den belastes for hardt.

AluminiumKarbon
VektLitt tyngreLettere
HoldbarhetTåler harde tak og slag bedreKan sprekke eller knekke ved hard belastning
Hvis den går i stykkerBøyer seg som regel før den knekkerKnekker oftere helt

Washington Trails Association oppsummerer det slik: aluminium er tyngre, men mer robust, mens karbon er lettere, men kan sprekke lettere.

Hvilket håndtak er best: kork, skum eller gummi?

Håndtaket holder du i hele dagen, så det lønner seg å tenke på hvordan du pleier å gå på tur.

  • Kork tar opp svette og former seg etter hånden jo mer du bruker den. Kork kan bli litt glatt en veldig varm dag.
  • Skum er lett og mykt og demper noe støt, men suger opp svette og slites fortere enn kork.
  • Gummi er det enkleste og oftest billigste alternativet. Det suger ikke opp vann, men puster heller ikke, og kan gnage når hånden blir svett.

Se gjerne etter staver med en forlengelse i skum under håndtaket. Der kan du gripe lavere i en kort, bratt oppoverbakke i stedet for å stoppe og korte inn staven. En polstret, justerbar håndleddsstropp gjør lange dager mer behagelige.

Sammenleggbare staver eller teleskopstaver?

Teleskopstaver består av to eller tre deler som skyves inn i hverandre og låses. Sammenleggbare staver, ofte kalt Z-staver, brettes sammen i flere deler som holdes sammen av en snor inni.

  • Teleskopstaver er sterkere, kan justeres over et større spenn og er lette å endre i oppover- og nedoverbakker.
  • Sammenleggbare staver blir kortest i sekken, men tåler ikke like mye belastning.

Låsene finnes i to hovedtyper: hurtiglås, en klemme du slår opp og ned, og skrulås, der du vrir delene mot hverandre.

Hvilke spisser og trinser trenger du?

Nederst på staven sitter som regel en spiss av hardmetall, ofte wolfram. Den gir feste på is, grus og ujevn sti. På berg kan en hard spiss lage hvite riper i steinen, og på asfalt lager den lyd og glir lett. Da er en gummitupp bedre.

Mange staver leveres med ekstra tupper, eller du kan kjøpe dem løst:

  • Gummitupper for asfalt, berg og andre harde flater.
  • Gåføtter som hindrer staven i å synke ned i myk sand.
  • Gjørmetrinser for gjørmete terreng.

Trinsen, den lille skiven over spissen, hindrer staven i å synke ned i mykt underlag. I snø trenger du større snøtrinser, ellers synker staven rett ned og gjør ingen nytte.

Hvordan bruker du staver på fjellet og i snø?

På fjellstien

Fjellstiene er ofte steinete og våte, med lange bakker opp og ned. Gjør stavene kortere før en lang stigning og lengre før du begynner å gå ned. Der stien flater ut eller du trenger begge hendene, for eksempel når du klyver over steinblokker, skyver du stavene sammen og fester dem på sekken.

Fjellvettreglene minner deg om å ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre, blant annet førstehjelpsutstyr og noe som gjør at du lettere blir funnet, som refleksvest eller hodelykt. En lett hodelykt som Terreng Duo veier 79 g uten batteri og har rødt lys når du ikke vil blende turfølget. Resten av utstyret går vi gjennom i vår pakkeliste for fjelltur.

I snø og kulde

Hardmetallspissen gir feste på is, men i løs snø trenger du snøtrinser. Det blir fort kaldt når du stopper, så pakk med ekstra klær til pausene. Fjellvettreglene sier at du skal være forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer, og at du på vintertur trenger vindsekk, underlag, sovepose og spade for å klare en natt ute. Hva du bør se etter i et underlag, kan du lese i guiden om å velge liggeunderlag.

Vanlige spørsmål

Hvor lange turstaver trenger jeg?

Still dem inn slik at albuen danner omtrent 90 grader når du holder i håndtaket med spissen i bakken på flat mark. Gjør dem 5–10 cm kortere i lange oppoverbakker og litt lengre i nedoverbakker.

Hjelper turstaver mot vondt i knærne?

Studier viser at staver reduserer belastningen på kneleddet når du går nedover. En studie i Journal of Sports Sciences målte 12–25 prosent lavere krefter. Staver er likevel ingen behandling. Har du plager med knærne, spør helsevesenet.

Kan jeg bruke turstaver når jeg vader?

Ja. DNT anbefaler staver eller en stokk for bedre balanse. Vad på skrå oppover mot strømmen, aldri barbeint, og ikke i vann som når deg høyere enn til knærne.

Hvilket materiale holder lengst, aluminium eller karbon?

Aluminium tåler harde tak bedre og bøyer seg som regel før det knekker. Karbon er lettere, men kan sprekke eller knekke ved hard belastning.

Kan man bruke turstaver i snø?

Ja, men da trenger du snøtrinser. Uten dem synker staven rett ned. En hard spiss gir feste på is.

Kilder